P-sprøyte er en prevensjonsmetode.

P-sprøyten inneholder et hormon. Hormonet hindrer at egget modnes og at kvinnen får eggløsning. Det gjør det også vanskeligere for sædcellene å nå frem til livmoren, og det hindrer at eggcellen fester seg.

P-sprøyte

Slik virker p-sprøyten

Helsepersonell gir deg en sprøyte i overarmen eller i rumpa. Du må få en ny sprøyte hver tredje måned (hver 12. uke).

En lege setter en p-sprøyte i rumpa eller overarmen på en kvinne.

Pålitelighet

P-sprøyten er svært pålitelig dersom den brukes riktig.

Innvirkning på helsen

P-sprøyten inneholder et hormon. Dette hormonet påvirker vanligvis ikke helsen.

I enkelte tilfeller kan det være bedre å bruke en annen prevensjonsmetode, for eksempel dersom du har veldig høy risiko for hjertesykdom. Snakk med legen.

Injeksjonen gjør deg ikke mindre fruktbar. Dersom du vil bli gravid, lar du bare være å ta flere sprøyter. Det kan ta noen måneder eller inntil et år før syklusen din blir normal igjen.

Du vil kanskje oppleve bivirkninger som hodepine, humørsvingninger, uregelmessig menstruasjon og ømme bryster. Bivirkningene er alltid verst i begynnelsen, og går vanligvis over av seg selv i løpet av tre måneder. Hvis plagene ikke går over kan du bytte til annen prevensjon

Noen får småblødninger i en til flere uker etter første sprøyte. Dette er helt ufarlig. Hvis småblødningene ikke gir seg kan du ta neste sprøyte allerede etter 8-10 uker, i stedet for 12 uker. Det er få som plages av småblødninger etter andre sprøyte og for mange av brukerne vil blødningen bli helt borte så lenge de bruker p-sprøyte.

Beskyttelse mot seksuelt overførbare infeksjoner og hiv

P-sprøyten beskytter ikke mot seksuelt overførbare infeksjoner eller hiv. Det er bare kondom som gjør det.

Ordbok og oversettelser

Trenger du hjelp? Her finner du hjelpetjenester.

Hjelp

Hvordan bruke denne siden?