Brystene er to forhøyninger foran på kvinnekroppen.
På brystet sitter brystknoppen og areolaen:
- Brystknoppen (1): den lille forhøyningen midt på brystet
- Areola (2): mørkere område rundt brystknoppen
Brystet består av fett, melkekjertler og melkekanaler:
- Melkekjertler (3): små organer som produserer morsmelk
-
Melkeganger (4): små ganger som fører melken frem til brystknoppen.
Brystenes funksjon
Brystene har to funksjoner:
- Etter en fødsel produserer brystene morsmelk. Med morsmelken kan du amme babyen.
- Brystknopper er svært følsomme. Det kan gi seksuell nytelse når brystknoppene berøres eller kjærtegnes. Når du er seksuelt opphisset, blir brystknoppene harde. Brystknoppene kan også bli harde av andre årsaker, for eksempel dersom du fryser.
Brystformer
Alle bryster er forskjellige. Brystene kan være små eller store, runde eller litt ovale. Hvordan de ser ut er ikke viktig for funksjonen.
Brystene under graviditeten
Under graviditeten forbereder kroppen brystene på amming.
Da blir
- brystene større,
- mer ømfintlige og noen ganger kan de også gjøre vondt.
- De kan også lekke litt morsmelk.
Brystene etter fødselen
Etter fødselen utsondrer brystene en væske som kalles colostrum, eller råmelk. Den er svært rik på protein og hjelper babyen med den første fordøyelsen. Når du legger babyen til brystet, suger babyen på brystknoppen. Slik settes melkeproduksjonen i gang. Etter to eller tre dager produserer brystene nok morsmelk til å ernære babyen.
Dersom babyen suger svakt, kan morsmelken også pumpes ut med en melkepumpe. Dermed kan babyen fortsatt mates med morsmelk.
Noen kvinner har ikke nok morsmelk. Da må babyen mates med morsmelkerstatning.
Brystene endrer ofte form etter amming. De blir slappere og ofte også mindre.
