Ingen diskriminering

Alle mennesker, uavhengig av hivstatus, har de samme rettigheter ifølge norsk lov.

Det er forbudt å diskriminere eller behandle noen annerledes fordi de er hivpositive. Dette betyr at alle mennesker skal ha like muligheter for eksempel i skole- og jobbsammenheng, sosialt og i familen. Det finnes en egen likestillings- og diskrimineringslov som bestemmer dette.

Dersom du mener du har vært utsatt for diskriminering kan du få råd og veiledning hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Informere andre mennesker

I Norge har du ingen plikt til å fortelle andre om at du har hiv eller aids, og du bestemmer selv hvem du vil fortelle det til.

I Norge er det infeksjonslegen på sykehus som behandler det som har med hiv å gjøre, men fastlegen bør kjenne til din hivdiagnose fordi dette kan ha noe å si for hvordan annen sykdom skal behandles riktig.

Dersom du får medisiner mot hiv, bør alle legene dine vite det, slik at de eventuelt kan gi deg medisiner mot andre sykdommer som passer sammen med hivmedisinen.

Smitte andre med hiv

I Norge er det straffbart å bevisst smitte noen andre med hiv eller utsette dem for smitte, med mindre de har samtykket til å akseptere risikoen. Det gjelder både for faste partnere og andre du har sex med.

Dersom du gjør det som er mulig for å ikke utsette andre for smitte kan du ikke straffes. Du kan ikke straffes hvis:

Smitte via sexarbeid, injiserende rusbruk og smitte fra mor til barn er heller ikke straffbart.

Helsepersonell har taushetsplikt

Leger og annet helsepersonell har i utgangspunktet ikke lov til å fortelle noen at du har hiv dersom du ikke vil det, heller ikke til Nav, UDI, arbeidsgiver, politi, påtalemyndigheten, familien din eller andre.

En kvinne gir legen fortrolig informasjon. Legen kan ikke gi denne informasjonen videre.

Unntak fra helsepersonells taushetsplikt

Dersom du har hiv, ikke er på behandling, og legen din tror at du har smittet eller kan komme til å smitte andre, kan han/hun ha lov til  å informere andre om hivinfeksjonen din.

I noen tilfeller kan legen din ha plikt til å varsle andre om hivinfeksjonen din.

Legen må alltid først snakke med deg først.

Hiv og forsikring

Dersom du har hiv og tegner en forsikring der du blir spurt om hvilke sykdommer du har, må du opplyse om hivdiagnosen.

Dersom du lyver, vil ikke avtalen være gyldig.

Da har du ingen rett til de ytelsene forsikringen gir, og du vil heller ikke få tilbakebetalt det beløpet du allerede har betalt.

Hiv og arbeid

Dersom du er hivpositiv, har du rett til å jobbe på samme måte som andre mennesker, også f.eks. på sykehus, sykehjem og i barnehage eller med matvareproduksjon osv.

Hiv smitter ikke via hverdagslige aktiviteter.

Du kan ikke få hiv ved å ta en hivpositiv person i hånden.

Søke jobb

I jobbintervjuet kan arbeidsgiver stille deg spørsmål som er viktige for det arbeidet du skal utføre. Det er ikke lov å stille deg spørsmål om du har noen diagnoser, men det er lov til å stille spørsmål om din evne til å utføre relevante arbeidsoppgaver.  Dersom du bevisst lyver når du svarer på disse spørsmålene, kan arbeidsgiver senere si deg opp på grunn av dette.

Du trenger ikke å fortelle arbeidsgiver at du har hiv dersom dette ikke er viktig for arbeidet du skal gjøre. Det er kun i noen ganske få yrker det er nødvendig å fortelle om at du har hiv (for eksempel hvis du jobber offshore eller er røykdykker), og enda færre jobber du ikke kan ha som hivpositiv. Dersom du forteller sjefen din at du har hiv, kan ikke sjefen si det videre til kollegene dine dersom du ikke ønsker det.

Du trenger heller ikke ta en hivtest dersom du ikke ønsker det. Det gjelder også selv om arbeidsgiver sier at du må det.

Dersom du har hiv og er på hivbehandling, er du vanligvis heller ikke oftere syk enn personer uten hiv.

Oppsigelse

Dersom du får sparken fordi du har hiv, kan du klage og gå til advokat. I Norge er det forbudt å si opp noen fordi han/hun har hiv.

Ordbok og oversettelser

Trenger du hjelp? Her finner du hjelpetjenester.

Hjelp

Hvordan bruke denne siden?